Kunstig intelligens’ rolle og funksjon

Kunstig intelligens er teorien og utviklingen av datasystemer som evner å utføre oppgaver som krever menneskelig intelligens. Med andre ord handler KI om å ta noe av det vi i dag betrakter som utelukkende menneskelige egenskaper og overføre disse til en maskin på en tilfredsstillende måte.

De menneskelige egenskapene det her er snakk om er for tiden blant annet visuell oppfattelse, stemmegjenkjennelse, beslutningstakning og oversettelse. I tillegg er kommunikasjon, evnen til å lære noe nytt, evnen til å abstrahere eller slutte seg til ny kunnskap på bakgrunn av det som allerede er kjent, og en rekke andre problemstillinger sentrale innen utviklingen av kunstig intelligens. Dessuten er det også ønskelig at maskinene innehar den samme kunnskapen vi lærer på skolen: nemlig forskjellen på rett og galt.

Funksjonelt og kontekstuelt perspektiv

Hvordan og til hva KI skal brukes til i fremtiden, er fremdeles et spørsmål vi ikke vet svaret på. Dersom man skulle ha trukket ut noe konkret fra dette enorme fagfeltet, kunne det ha vært at det i et funksjonelt perspektiv – hvor kunstig intelligens skal brukes i en industriell eller anvendt sammenheng – for tiden er fokus på hvordan dette kan brukes til å løse et forhåndsdefinert problem.

Virkelig komplekse situasjoner oppstår når den kunstige intelligensen også må evne å forbedre seg over tid og ta hensyn til kontekstuelle faktorer utenfor det definerte problemet.

Vi mennesker tar hele tiden hensyn til kontekstuelle og situasjonsbetingede faktorer når vi kommuniserer med hverandre. Målet er å få maskinen til å kunne gjøre det samme. Dersom maskinen ikke tar hensyn til kontekstuelle faktorer, vil vi mennesker forstå at vi ikke har å gjøre med et annet menneske. På den måten kan vi oppsummere med at målet er nådd dersom et menneske kommuniserer med en maskin uten å vite at det er en maskin. Da har vi å gjøre med kunstig intelligens, eller Artificial intelligence, AI, som det også er kjent som.

Begrenset bruk av potensialet

I dag er kunstig intelligens relativt begrenset. Vi bruker det til å utføre noen relativt enkle arbeidsoppgaver slik at vi mennesker ikke trenger å bruke tid på oppgaven. Denne bruken av KI-systemer leder ofte til effektivisering, med andre ord at maskinen overtar oppgaver i arbeidslivet som er repetitive. I dag har dette fremdeles et begrenset bruk sammenlignet med potensialet kunstig intelligens innehar.

robot bygger bil i fabrikk

Kunstig intelligens for norske bedrifter

Hos en stor andel av våre kunder kan maskinlæring og kunstig intelligens systemer optimalisere eksisterende prosesser og arbeidsoppgaver eller bidra til at bedriften får til noe de ikke får til i dag.

Eksempel: Mange saksbehandlere er overarbeidede. De har alt for mye å gjøre, og de bruker mye tid på å lese seg opp på og sette seg inn i hver enkelt sak. Kunstig intelligens kan gjøre hverdagen lettere, både i forbindelse med saker som egentlig ikke er så kompliserte, men allikevel tidkrevende, og i saker som krever mye tid fordi de skal innom en rekke ulike instanser før de ferdigstilles.

Kunstig intelligens vil i dette tilfellet ikke overta saksbehandlerens oppgave, men være en god assistent som gjør arbeidet mer effektivt ved at en blant annet kan få forslag til løsninger, eksempler på lignende saker og forhåndsutfylling av skjemaer.

Industrispesifikk kunnskap om bruken av kunstig intelligens

Det er ikke til å komme utenom at bruken av kunstig intelligens blir mer komplisert så snart den tar steget fra en enkel demonstrasjon av at det virker, til å være en komponent i en løsning i produksjon. Dette handler i større grad om å strømlinjeforme og produksjonssette IT-løsninger.

I disse tilfellene må vi inn med spisset rådgivning og finne frem til de industrispesifikke løsningene. I Computas har vi lang erfaring med å lage alle slags IT-løsninger, og nå har vi også kompetanse på kunstig intelligens, hvilket vi bruker i kombinasjon med hverandre.

Hva bringer fremtiden?

Det er å regne for sannsynlig at vi i nærmeste fremtid vil forholde oss til en relativt begrenset bruk av kunstig intelligens. Historisk sett har utviklingen gått i rykk og napp. Når en stor endring plutselig finner sted, får vi et skikkelig rykk i utviklingen. Vi vet aldri når det neste rykket kommer. Det kan komme om fem år eller om femten år. Men før det skjer er det sannsynlig å tenke at bruken av kunstig intelligens vil være på omtrent samme nivå som den er i dag.

Robot sitter på en benk og lar i en bok

Et av områdene det vil være interessant å følge med på i årene som kommer er bruken av kunstig intelligens i forbindelse med språkprosessering. Foreløpig befinner vi oss et godt stykke unna et punkt hvor kunstig intelligens har en generelt god språkforståelse. Et eksempel på en utfordring er den at kunstig intelligens foreløpig ikke evner å trekke ut hovedpoeng i en lengre tekst fordi kunstig intelligens per i dag ikke har langtidshukommelse og evnen til god abstraksjon.

Eksempel: Når vi mennesker leser en bok eller har en lengre samtale, evner vi ikke å huske hvert eneste ord. Men vi kan allikevel abstrahere ut noe av innholdet og si noe om hvilke store temaer boken eller samtalen dreide seg om.

Selv om kunstig intelligens har utviklet seg som fagfelt og vi i dag bruker dette på en måte som for bare få år siden kun fantes i science fiction, har vi fremdeles en lang vei å gå når det gjelder å bruke kunstig intelligens på en måte som kan erstatte mennesket i komplekst og situasjonsbetinget arbeid. Derfor fortsetter vi i Computas arbeidet mot at kunstig intelligens i fremtiden skal kunne brukes på en hensiktsmessig og etisk forsvarlig måte.


Portrettbilde av Marita Vangstein

Vil du vite mer?

Kontakt oss gjerne på e-post for en uforpliktende prat.

Marita Vangstein