Ambisjonene for KI i offentlig sektor er høye– men har de gjennomgått en realitetssjekk?

Ambisjonene for kunstig intelligens (KI) i norsk offentlig sektor er høye, men tempoet i implementeringen og utviklingen av et oppdatert veikart henger etter den raske teknologiske utviklingen. Dette kom frem da digitaliseringsaktører og offentlig sektor nylig møttes på NOKIOS-konferansen i Trondheim for å diskutere hvordan man omsetter den teknologiske revolusjonen til bedre offentlige tjenester.

Manglende gjennomføringsplan

Regjeringen har som mål å gjøre Norge til et av verdens mest digitaliserte land, hvor KI er en nøkkel for bedre tjenester, økt tillit og mer effektiv ressursbruk. Offentlig sektor skal være en innovativ, kompetent og tillitsbasert motor i denne utviklingen. Vi i Computas deler disse ambisjonene. – Ambisjonene er høye, men planen henger etter, sier Trond Eilertsen, administrerende direktør i Computas i en kronikk publisert i ComputerWorld i slutten av oktober.

I kronikken peker han på at den gjeldende KI-strategien fra 2020 ble laget i en helt annen tid, før den generative KI-ens inntog. Det er et presserende behov for en oppdatert plan som konkret svarer på dagens utfordringer, som å bygge kompetanse, forenkle regelverk og definere den aktive pådriverrollen for offentlig sektor.

KI Norge

Etableringen av KI Norge, et nasjonalt nav for kunstig intelligens, er et viktig og nødvendig tiltak. Dette navet, som skal samle myndigheter, næringsliv og forskning, skal tilby veiledning, partnerskap og en regulatorisk sandkasse. Imidlertid reflekterer oppstartstempoet i prosjektet den generelle tregheten i offentlig innovasjon.

Etableringen av KI Norge er et viktig og nødvendig grep, men også et bilde på tempoet i offentlig innovasjon. KI Norge åpner først i august 2026. Ett år er lang tid i en teknologi som utvikler seg fra uke til uke, fremhever Eilertsen i kronikken.

Private aktører tar initiativet

I mellomtiden tar utålmodige private aktører grep: Forrige uke lanserte tenketanken Langsikt «De ti KI-bud», der en bredt sammensatt ekspertgruppe overrakk sin rapport til digitaliseringsministeren. Karianne Tung sa at budene er et godt kompass for den videre utviklingen, men understreket at de manglet mer fokus på personvern og beskyttelse av enkeltmennesker.

Det illustrerer noe av utfordringen: Hvis myndighetene kun fokuserer på problemene med KI, kommer vi aldri opp i den farten vi trenger for å klare å utnytte fordelene. Vi må ha med oss begge perspektivene, men vi må ha fremdrift – og lære og justere underveis.

Kompetansemangel og uklare retningslinjer

I en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Computas tidligere i år kom det frem at:

• Fire av fem offentlige virksomheter anser KI som viktig.
• Nesten halvparten møter så mange hindringer at de ikke får tatt KI i bruk.
• Kun sju prosent har målt konkrete gevinster.
• Over halvparten mangler nødvendig kompetanse.
• Fire av ti opplever lover og retningslinjer som uklare.

– Offentlig sektor burde være en pådriver i anvendelse av kunstig intelligens, men undersøkelsen viser at en stor andel nærmest opplever handlingslammelse, konstaterer Eilertsen.

Kunnskapsoverføring

Regjeringen har lovet å stimulere til samarbeid mellom offentlig sektor og næringsliv gjennom innovasjonspartnerskap og pilotprosjekter. Paradoksalt nok opplever sektoren at nye begrensninger og usikkerhet rundt bruk av konsulenter forsinker fremdriften. En tredjedel av offentlige virksomheter svarer i Computas’ undersøkelse at usikkerhet rundt innleid kompetanse har forsinket prosjektene.

– Konsulentbruk handler ikke bare om kapasitet, men om kunnskapsoverføring. Innovasjon skjer ofte i møtet mellom offentlige virksomheter og teknologimiljøer, der kompetanse bygges mens man løser problemer sammen. Det er en styrke, ikke en svakhet, argumenterer Eilertsen i sin kronikk.

Eilertsen mener vi må slutte å vente på byråkratiet og at alle skal «lære seg KI» før handling. 

– Norge har sterke fagmiljøer innen etisk og samfunnsnyttig KI. Nå må vi bruke dem til å levere bedre tjenester til innbyggerne våre, avslutter Trond Eilertsen.