Debatt om politiets teknologiske utfordringer

Politiets samfunnsoppgave er krevende og omfatter alt fra å skape trygghet, forebygge kriminalitet og beskytte borgerne, til å etterforske og stanse kriminelle handlinger. Uten tilstrekkelig teknologistøtte er disse oppgavene nesten umulige å utføre effektivt. Politiet, IT-bransjen representert ved Computas og Microsoft og stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet deltok for å diskutere og sette søkelys på en viktig og ofte oversett sak: den teknologiske tilstanden i politiet.

Politiets teknologiske gjeld, som ble påpekt av Riksrevisjonens gjennomgang fremlagt av riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i 2023, viser til de gamle, sårbare systemene som politiet fortsatt er avhengige av. Dette var utgangspunktet for debatten under Arendalsuka. Debatten ble åpnet med et innlegg fra Catherine Janson, direktør for Politiets IT-enhet (PIT),  som kom med tydelige advarsler. Hun beskrev de utdaterte IT-systemene som en «salig spaghetti» som skaper store hindre for effektiv politiarbeid.

Må investeres milliarder

Catherine Janson gjorde det klart at politiet trenger betydelige investeringer i milliardklassen for å fornye sin infrastruktur og bygge en moderne dataplattform som kan møte fremtidens behov. Hun understreket at teknologien ikke bare er et verktøy for effektivisering, men en absolutt nødvendighet for politiets arbeid – særlig i en tid hvor kriminaliteten blir stadig mer digital og kompleks.

I debatten ble det også pekt på at mangelen på teknologisk utvikling i politiet kan ha direkte konsekvenser for liv og helse. Utdaterte systemer og dårlig sammenkobling av data kan i verste fall føre til feilinformasjon eller forsinkelser i kritiske situasjoner. Jansson advarte også om at utdaterte systemer representerer en sårbarhet i møte med alvorlige cyberangrep.

Inviterer til samarbeid

Flere deltakere i debatten understreket betydningen av partnerskap med private teknologiselskaper for å styrke politiets digitale evner. Kristine Beitland fra Microsoft fremhevet viktigheten av kunstig intelligens (KI) og datasikkerhet som nøkkelfaktorer for å forhindre cyberangrep og styrke politiets etterretningskapasitet. Beitland påpekte at private selskaper har langt større ressurser enn offentlige etater til å stoppe digitale angrep, og at et tett partnerskap med politiet vil være avgjørende for å beskytte samfunnet.

Lars Stokke, direktør for tjenester til offentlig sektor i Computas som har en langsiktig partneravtale med politiet, understreket at dagens problemer stammer fra en tid hvor IT-løsningene ble designet for helt andre behov enn de vi ser i dag. Systemer som ble laget for å fungere autonomt på lokalt nivå, har nå blitt flaskehalser i et digitalt landskap som krever økt samhandling og deling av informasjon på tvers av hele etaten.

Politisk vilje

Stortingsrepresentantene fra Arbeiderpartiet og Høyre anerkjente at situasjonen var alvorlig. Begge er medlemmer i Stortingets justiskomité. Odd Harald Hovland fra Arbeiderpartiet som også er tidligere lensmann, omtalte politiet som «vår viktigste beredskapsressurs» og understreket at dagens trusselbilde krever at vi tar digital sikkerhet like alvorlig som militær sikkerhet. Han påpekte også at store investeringer i teknologi kan gi avkastning i form av økt effektivitet, slik at politiet kan gjøre mer med de ressursene de allerede har.

Ingunn Foss fra Høyre var enig og la til at politiet står i en særstilling fordi deres rolle strekker seg langt utover det sivile, spesielt i møte med hybride trusler som cyberangrep og grenseoverskridende kriminalitet. Begge politikerne trakk frem at en nasjonal langtidsplan for politiets teknologi og IT-systemer er nødvendig for å gi etaten forutsigbarhet og unngå at budsjetter kuttes fra år til år.

Debatten endte med en felles erkjennelse av at situasjonen krever handling – ikke bare små justeringer, men en fullstendig overhaling av politiets digitale grunnmur.