Hvorfor mangel på kompetanse er Norges største KI-utfordring

66 prosent av norske virksomheter bruker eller planlegger å bruke kunstig intelligens det neste året. Likevel har bare 8 prosent målt og dokumentert konkrete gevinster av det, ifølge Computas-rapporten«KI-paradoksene 2026», gjennomført av Norstat på vegne av Computas.

Gapet mellom bruk og effekt er et av de tydeligste funnene i årets undersøkelse, og det henger i stor grad sammen med det som peker seg ut som den største barrieren: kompetanse.

I samme undersøkelse oppgir nemlig 50 prosent av norske virksomheter mangel på kompetanse som en hindring for å ta i bruk kunstig intelligens, ifølge samme undersøkelse. Så hva betyr det? At pengene finnes, men det er manko på forståelse av hva verktøyene faktisk skal brukes til.

Kompetansemangelen handler sjelden om at folk ikke forstår verktøyene, men at man blir så opptatt av selve teknologien at man glemmer å spørre seg hva man faktisk prøver å løse
Pål Vermund Knudsen, sjefsarkitekt i Computas.

– Den største utfordringen er at folk ikke ser nye muligheter, selv når de har fått verktøyene. De ender opp med å gjøre det samme som før, bare litt raskere, sier han.

Bruken uteblir selv om verktøyet er der

34 prosent av norske ledere sier de er «helt enig» i at det er viktig for virksomheten å ta i bruk kunstig intelligens. Men ansatte som aldri har brukt verktøyene privat, vet heller ikke automatisk hvordan de skal bruke dem på jobb.

Det samme bildet tegner seg internasjonalt. Google Cloud, som Computas samarbeider med på kunstig intelligens, peker i en fersk rapport basert på svar fra 3 466 ledere globalt på nøyaktig det samme gapet mellom ambisjonene virksomheter har for KI, og hvor raskt de faktisk klarer å hente ut verdien av den. Last ned rapporten hos Computas

Pål Vermund Knudsens erfaring er at det heller ikke er stor forskjell på privat og offentlig sektor på dette området, men at private virksomheter ofte er mer opptatt av å regne hjem den faktiske gevinsten, fordi de kan knytte den direkte til konkrete tall, som antall ansatte, antall henvendelser, tid spart.

SpareBank 1 SMN er ett eksempel på en virksomhet som har gjort nettopp dette riktig.

Også hos Hafslund har utvikleren Ida Ryland og resten av teamet testet AI-assistert koding systematisk over tid, i stedet for å innføre det som et engangsprosjekt. Erfaringen har vært raskere innsikt og høyere kvalitet i koden. Les hele saken hos Computas

Hva kan en virksomhet faktisk gjøre?

Rådet fra Computas er at man må starte med ledelsen. Bestem hvem som eier KI-arbeidet, hvilke prosesser som skal bli bedre, og hvordan gevinsten skal måles. Bare 47 prosent har i dag definert hvem som eier gjennomføringen.

Gi deretter de ansatte trygg tilgang til verktøyene, og koble dem til konkrete oppgaver i arbeidshverdagen. Kompetansen bygges i den daglige bruken, men retningen må komme ovenfra.

De som lykkes, tester mye, men med et tydelig mål. De gjør mange små forsøk, stopper det som ikke virker, og satser videre på det som gir effekt
Pål Vermund Knudsen

I partnerskap med kunder jobber Computas med ett spor som handler om opplæring og personlig produktivitet, og ett som handler om å forbedre selve arbeidsprosessene.

– Teknologien må alltid på plass, men vi starter aldri der. Vi starter med utfordringene i arbeidsflyten, hvor ligger de problemene, og hvordan kan vi løse dem, sier Knudsen.

For virksomheter som ønsker en mer strukturert start, tilbyr Computas en AI Discovery Workshop der teknologiske muligheter kobles direkte til konkrete forretningsbehov.

Kompetansegapet tettes ikke av seg selv

Å tette dette gapet mellom de 65 prosentene som skal bruke kunstig intelligens, og de 8 prosentene som har klart å måle noen gevinst av det, krever at noen setter av faktisk tid til å lete etter hvor KI kan forbedre selve arbeidsprosessene.

Alle bruker penger på KI om dagen, men virksomhetene som lykkes, er dem som har fokusert på å bygge kompetanse og/eller fått eksperthjelp.

Ofte stilte spørsmål

Kompetansegapet er avstanden mellom verktøyene virksomheten har tatt i bruk, og evnen de ansatte og ledelsen har til å bruke dem til å løse riktige problemer. Ifølge Computas undersøkelse bruker eller planlegger 65 prosent av norske virksomheter å bruke KI, men bare 8 prosent har målt og dokumentert konkrete gevinster.

50 prosent av norske virksomheter oppgir mangel på kompetanse som en hindring for å ta i bruk kunstig intelligens. Det som mangler, er forståelsen av hva verktøyene skal brukes til, og hvilke problemer de faktisk skal løse.

Nei. Ansatte som aldri har brukt verktøyene privat, vet heller ikke automatisk hvordan de skal bruke dem på jobb. Mange ender opp med å gjøre det samme som før, bare litt raskere. Verdien kommer når verktøyene kobles til konkrete oppgaver i arbeidshverdagen.

Forskjellen er liten viser Computas’ erfaringer. Private virksomheter er imidlertid ofte flinkere til å regne hjem gevinsten fra start, fordi de kan knytte den direkte til konkrete tall som antall ansatte, antall henvendelser og tid spart.

Start med utfordringene i arbeidsflyten, ikke med teknologien. Finn ut hvor problemene ligger, test i det små, og aksepter at noen forsøk ikke fører noe sted. Computas tilbyr også en AI Discovery Workshop for virksomheter som vil ha en mer strukturert start.