Nye forbruksmønstre stiller nye krav til dataanalyse

– Hvis jeg selger boller på Aker Brygge, og jeg vet at det er solskinn og skolefri i morgen, så vet jeg også at jeg kan selge mye mer enn på en tilfeldig regntung tirsdag. Da kan jeg hente inn flere folk og varer slik at jeg er forberedt, og tjene desto mer enn jeg ellers ville gjort. Dette er et veldig enkelt eksempel på hvordan data fra åpne kilder kan kombineres med egne data for å få gevinst. Prinsippet er generaliserbart til alle typer virksomheter i alle bransjer.

Slik innleder Ruth Marie Dahl Jensen, avdelingsleder i Computas, temaet for vårt videomøte – som faktisk er den pågående krisen. Jensen er ekspert på dataanalyse og skyløsninger, og har lang erfaring i å rådgi norske virksomheter i digital utvikling. Sammen med kollega og teamleder Anne Karin Dahle forklarer hun hva norske virksomheter kan gjøre for å komme styrket ut av en vanskelig og uforutsigbar situasjon.

– Enkle eksempler som det med bollene er fine i en normalsituasjon, og viser verdien av den typen dataanalyse vi snakker om. Men i dag er vi ikke i en normalsituasjon. Nå er det helt andre mekanismer som spiller inn. Forbruksmønstre og kunder har endret seg som en konsekvens av koronasituasjonen. Rammebetingelsene du driver under kan snus på hodet i løpet av få timer, avhengig av hva Høie sier. Det gjør det vanskelig å ta gode beslutninger kun basert på dine egne, historiske data, sier Jensen.

– Datadrevne virksomheter vil være bedre rustet til å fange opp nye trender og tilpasse seg raskt. Men for god innsikt og godt beslutningsgrunnlag, må det tenkes bredere på hvilke data man lener seg til og egne data bør kombineres med eksterne data, forteller hun.

Problemet med kontekstløse data

Et voksende antall virksomheter har etter hvert begynt å omfavne mer avansert dataanalyse enn tidligere. Den begrensende faktoren er imidlertid at overgangen til å bruke eksterne data og potensialet i skyen lar vente på seg. I stedet velger mange å falle tilbake på hva de har i egne datavarehus

– Datavarehusene som finnes ute i bedriftene består av operative data, samlet inn over tid på bakgrunn av enten myndighetenes behov eller forretningsbehov. De har blitt utviklet på den spesifikke bakgrunnen, og innkjøpte løsninger vil også være utviklet med samme rammebetingelser. Det betyr at dataene vil reflektere, og eies av, selve organisasjonen. Derfor vil de bare kunne fortelle om hva som har skjedd innad, og være lite nyttige for å predikere ut fra eksterne faktorer, forklarer Dahle

– Enkelt sagt fanger ikke datavarehuset til bollebakeren på Aker Brygge opp at det var meldt solskinn på Yr og at skolene hadde planleggingsdag. Alt dataene viser er at det ble solgt tre tusen ekstra boller på en gitt dato. Uten kontekstuell informasjon kan man ende med å konkludere med at man bør bake opp flere boller til samme dato neste år, og investere ut fra gale forutsetninger. Eller like ille – gå glipp av muligheter, som for eksempel på neste solfylte fridag, utdyper hun

Åpne datasett har ekstra verdi i kriser

Når Computas-ekspertene snakker om åpne datasett er altså dette informasjon om faktorer som påvirker organisasjonen utenfra. Typisk er dette informasjon fra det offentlige, men også sosiale medier, kommunikasjons- eller transportselskaper kan være kilder. I dagens spesielle situasjon har man få norske datasett, men internasjonale datakilder kan gi oppdatert informasjon.

– Gjennom kilder som EUs globale dataportal kan du for eksempel se ulike smittetrykk i ulike deler av verden. Det er informasjon som kan gi en pekepinn på hvilke områder som kommer til å stenges mer ned eller åpnes mer opp. Dette kan gi kontekst til egne data, til nytte for å forberede seg på endringer både oppover og nedover i verdikjeden, sier Dahle.

I så spesielle situasjoner som den nåværende er man i større grad enn ellers avhengig av menneskelig analyse. Nedstengning av samfunnet kunne nemlig ikke blitt forutsett ut fra data alene. Men prinsippet, at det beste man kan gjøre er å kombinere kunnskap om egen virksomhet med eksterne kilder, gjelder fortsatt. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal ta den eksterne informasjonen inn i eksisterende datavarehus – god bruk av skyen vil ofte være mer verdiøkende.

– Selve de eksterne dataene vil typisk ikke være noe som er viktig for bedriften å sitte på. De vil heller gi mest verdi når de gir en kontekst til analysene som gjøres av data du allerede har, sier Jensen.

Hovedjobben er å se hva du har

Enten samfunnet skal åpnes mer opp eller stenges mer ned vil dataanalyse kunne hjelpe til med å ta bedre avgjørelser. De to ekspertene peker på at det i første fase av nedstengingen oppsto problemer da man innstilte avganger i kollektivtrafikken som helsepersonell var avhengige av for å komme seg på jobb. Kanskje kunne akkurat dette vært unngått med bedre integrasjon av data? De er i hvert fall klare på at sammenstilling av forskjellige typer opplysninger vil bli avgjørende for hvor godt samfunnet vender tilbake til normalen.

– Den viktigste lærdommen er at mange virksomheter vil komme til å falle fra hvis de ikke begynner å sette sine eide data inn i en kontekst ved hjelp av eksterne kilder. Ofte kan det være enkle grep som skal til for å komme i gang. Praktisk vil det oftest innebære å løfte eksisterende data opp i skyen, og mange skyleverandører har svært gode løsninger for å få det til enkelt, forklarer Jensen.

– Selve jobben går ut på å finne ut hva du har i dag. Ikke start med å speile hele datavarehuset. Kartlegg godt, slik at du får med deg nøkkeltallene. Og husk at ferske data er de aller mest verdifulle i tider som dette

---

Arbeidsmetodikk Atlassian Automatisering Big data Brukeropplevelse Confluence data Dataanalyse google Jira Jira Service Desk Jira Service Management Jobb Kunstig intelligens Microsoft Azure Sikkerhet Skyteknologi student Trondheim