Setter ting i system

Saken ble først publisert på tekna.no 05.06.2023

Thomas Bech Pettersen og datasystemene til Computas sørger for at alle behandles likt etter loven.

Hvis rettsvesenet ikke leverer, kommer ingen til å investere. Det er helt grunnleggende og avgjørende for å bygge samfunn.

Thomas Bech Pettersen (63) står med en kopp kaffe i hånda i den blå etasjen. Dagen har han tilbrakt hos Tolletaten på Helsfyr, der han de siste tre årene har vært engasjert i etatens store digitaliseringsprogram som er nødvendig når vareflyten og kravene til effektivitet stadig øker.

Forrige uke var han i Nord-Makedonia og snakket med justismyndighetene der. Men av og til er teknologidirektøren i sky- og AI-selskapet Computas innom hovedkontoret i Akersgata, der han viser vei i den grønne, den gule og tilbake til den blå etasjen.

– Her kan vi sitte og se om Stortinget gjør de rette vedtakene, sier han og leder an til møterommet «Ed Feigenbaum».

– Vi liker å nerde litt, Feigenbaum var oppfinneren av ekspertsystem og AI kommersielt.

Basert på kunnskap og ikke tekst

Mens AI og kunstig intelligens er på alles lepper om dagen, har Pettersen jobba med temaet i nærmere 30 år. Faktisk så lenge at noe av arbeidet hans, en håndskrevet lapp med musekombinasjoner i Lisp, har havnet på Teknisk museum.

Interessen for kunstig intelligens startet allerede på datalinja ved NTH i Trondheim. Der lagde han og en medstudent et gjenkjennelsesprogram for dialekter mellom Dovre og Saltfjellet, som lyktes i å gjenkjenne dialektene til en av professorene.

I IT-selskapet Computas har Pettersen blant annet vært med å utvikle systemer for riktig bruk av lovanvendelse i Mattilsynet, straffesaker i politiet og saksbehandlingsløsningen Lovisa for domstolene.

Felles for alle disse prosjektene er bruken av det Pettersen kaller symbolsk AI. I motsetning til ChatGPT, som trener opp nevralnettet ved å lese all tekst som finnes på nettet og som svarer ved å beregne hvilket ord som kan komme etterpå, så er symbolsk AI en representasjon av kunnskap som du kan studere, analysere og diskutere. Som regler.

Og det er nettopp det Computas jobber med i mange av prosjektene sine: Å sette regelverk inn i et kunnskapssystem. I systemene Computas utvikler blir regler og lover kodet slik at datamaskinen forstår språket, som den så kan regne på.

– For eksempel hos UDI. Hvis regelautomatikken for statsborgerskapssøknader finner at de kan innvilges, behandles de automatisk. De som ikke tilfredsstiller reglene går til menneskelig behandling.

Å bygge opp et system på denne måten kan fort ta flere år, og krever et dypdykk ned i de fjerneste avkroker og merkeligste tilfeller.

– Det er en god del jobb å få tak i riktig kunnskap. Vi snakker med alle som kjenner regelverket, og må virkelig inn i alle kroker for å finne sannheten.

Framover med raske løsninger

Men hva har alt dette med bærekraft å gjøre? Pettersen forklarer det slik:

– Individer og virksomheter må ha tilgang til rettsvern og de må kunne stole på institusjonene i samfunnet, ellers vil livet og samfunnsutviklingen bli sterkt skadelidende. Bærekraftsmål nummer 16 er orientert mot samfunnet og utviklingsmulighetene, og ikke direkte mot natur og miljø slik mange andre bærekraftsmål er, men det er like fullt viktig for meningsfulle og utviklende liv.

Han er ikke i tvil om hvor viktig slike systemer er for å opprettholde rettssikkerheten. Han har sett det i Kosovo, der Computas først har hjulpet utlendingsmyndighetene med en visumløsning, og senere domstolene og påtalemyndighetene med løsning for rettssaker og spesielt straffesaker.

– Det er en lang vei fra en veldig manuell prosess der hver dommer hadde en sekretær som registrerte filer på harddisker på sin egen måte.

Nå jobber han med de samme prinsippene for justismyndighetene på Balkan.

– Rettferdighet, likebehandling og forutsigbarhet i rettssystemet har aldri vært der før. Innbyggerne har ikke blitt behandlet likeverdig av apparatet. Nå får du en kvittering på saken din som du kan følge opp, slik at saken din ikke bare forsvinner i systemet.

Computas har også forsøkt å starte prosjekter i land som Kenya, Uganda og Tanzania.

– Det har foreløpig ikke blitt noe av. Presidenten i Uganda vil heller kjøpe jagerfly.

– Har du tro på at vi kommer til å nå FNs bærekraftsmål innen 2030?

 – Verden har en lang vei å gå, selv i Europa er det mange år fram dit. Men mye skjer: I Norge er det for eksempel gjort lovendringer for å bidra til rask løsning av tvistesaker. Nå er det krav om at dommeren skal ha et innledende møte og beslutte en tidsplan for saken. En rask løsning på slike ting er det som bidrar til at det går framover – i Norge og i land med større utfordringer.