IoT og historien om tingene som fikk menneskelige egenskaper

IoT, Internet of Things, eller tingenes internett som den norske oversettelsen lyder, er foreløpig et relativt nytt fenomen for de aller fleste bedrifter og privatpersoner. Ideen og teknologien er imidlertid eldre enn man kanskje skulle tro. Den aller første tingen som ble koblet til internett var en Cola-automat. Dette skjedde allerede i 1982. Siden den gang har teknologien utviklet seg voldsomt. I tillegg har våre tanker om hva dette kan brukes til stadig har tatt nye og kreative vendinger.

Dagligdags bruk av IoT

For de aller, aller fleste av oss er IoT noe vi bruker nesten uten å tenke over det. Det at våre elektroniske enheter skal kunne snakke sammen og gi hverandre informasjon er nesten blitt en naturlig del av hverdagen vår. Utrolig nok.

Når det er sagt, er det allikevel sånn at de aller fleste bruker IoT i relativt begrenset utstrekning. I alle fall sammenlignet med potensialet som ligger i denne teknologien. Et eksempel på en vanlig og begrenset bruk av IoT kan være en smarttelefon koblet til en smartklokke og en PC, eller en smarttelefon koblet til en måler som logger inneklima. Denne bruken er usannsynlig praktisk og forenkler hverdagen vår betraktelig. Vi sparer tid og får mer presis informasjon om hva vi spiser, hvordan og hvor mye vi sover, hvor mye vi er i aktivitet og så uendelig mye mer.

Fra mellommenneskelig til mellomtinglig?

Mange av oss bruker som sagt IoT daglig, nesten uten å være klar over det, og i alle fall uten å tenke over det. Men det er ikke det eneste som er fascinerende med IoT. IoT endrer også internett slik vi kjenner det. Med IoT-revolusjonen har internett gått fra å være et verktøy for mellommenneskelig kommunikasjon til å bli et medium for mellomtinglig kommunikasjon som foregår uten at mennesker er direkte involvert.

I det 21. århundret kan vi snakke om at ting har fått menneskelige egenskaper. De har fått evnen til å oppfatte hva som skjer rundt seg og til å kommunisere denne informasjonen til mennesker og ikke minst til andre ting. Men hva er det så ting kan oppfatte om verden omkring seg? La oss ta en smarttelefon som et eksempel. Den kan oppfatte hvor den befinner seg rent geografisk, den kan vite om den står, ligger eller er i bevegelse, den vet om det er lyst eller mørkt i rommet, den vet hvor nærme ansiktet ditt den er, den hører (og kan forstå) hva du sier, og den kan se deg og rommet den befinner seg i. Alt dette er informasjon smarttelefonen kommuniserer til andre ting innenfor samme nettverk, uten at du egentlig legger noe særlig merke til det.

Bygg tidsmaskiner med IoT

Hva har det så å si for oss at tingene våre nå har menneskelige egenskaper og evner å kommunisere med hverandre? Det byr på helt nye muligheter til å tilpasse hverdagen til våre behov og ønsker. Utfordringen er å se mulighetene.

Hos Computas tenker vi langt forbi de løsningene vi har i dag og ser muligheter mange ikke engang hadde kunnet forestille seg. Dette er grunnen til at vi klarte å bygge en tidsmaskin. Det gjorde vi da Kolumbus, aktøren som har ansvaret for offentlig buss- og hurtigbåttrafikk i Rogaland, ønsket å innovere sin adferd i tråd med nye miljø- og klimakrav, og ikke minst kunne tilby sine reisende en enda bedre opplevelse. Takket være IoT og store nettverk bestående av mange enheter, kunne vi bygge et prognosesystem som visualiserer trafikkbildet frem i tid og gjør det mulig å forutsi eventuelle forsinkelser.

---