Det skapte temperatur da Computas samlet offentlig sektor, teknologibransjen og politisk ledelse til debatt under Arendalsuka. Spørsmålet var hva staten faktisk får igjen for KI-satsingen. Offentlige virksomheter møter stadig sterkere forventninger om å ta i bruk kunstig intelligens og levere raske gevinster, men flere i panelet advarte mot at bruken blir et mål i seg selv.
Hvor mye KI har dere tatt i bruk? Det er et spørsmål norske offentlige virksomheter i økende grad møter. Men burde ikke spørsmålet heller være hvilke problemer KI skal løse og hvilken verdi teknologien skal skape? Det var utgangspunktet da Computas inviterte til debatten “Statens KI-blindsone – Handler KI-suksess kun om å bli færre hoder?”. Blant deltakerne var representanter fra Politidirektoratet, UDI, Brønnøysundregistrene, Telenor og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Statssekretæren slo tilbake
Statssekretær Marte Ingul utfordret selve premisset for debatten og avviste at regjeringens KI-politikk handler om «hoderulling». Det fikk hun motstand på.
Dag Anders Brunstad fra UDI fortalte at de møter spørsmål om hvor mye KI de har tatt i bruk, fremfor hvilke problemer de forsøker å løse. Samtidig skaper KI-iveren en «fear of missing out» i virksomhetsledelsene. Dermed oppstår et paradoks: KI skal være et middel for å skape en bedre offentlig sektor, men har blitt et mål i seg selv.
Du får de gevinstene du styrer etter
Kristine Aasen fra Brønnøysundregistrene og Digitaliseringsrådet satte ord på debattens kanskje viktigste poeng: Du får de gevinstene du styrer etter. Bruker man KI til å gjøre en eksisterende arbeidsprosess litt raskere, er det gevinsten man får. Men man kan samtidig gå glipp av muligheten til å redesigne hele prosessen.
Catherine Janson fra Politidirektoratet pekte på det samme. KI kan effektivisere administrative oppgaver, men gevinsten bør være flere politifolk til politiarbeid, ikke færre ansatte. Teknologien kan også brukes til å styrke totalforsvaret og utvikle bedre tjenester.
Hvor KI skal skape størst effekt er derfor også et politisk verdivalg.
65 prosent skal effektivisere – 8 prosent har målt effekten
Utfordringen gjenspeiles i Computas’ rapport «KI-paradoksene 2026». 65 prosent av norske virksomheter skal bruke KI til effektivisering. Bare 8 prosent har målt og dokumentert konkrete gevinster.
Lars Stokke fra Computas mener oppmerksomheten må flyttes fra hvor mye KI virksomhetene bruker til hvilken effekt de skaper.
«Jeg er opptatt av hva KI skaper av muligheter for innovasjon i Norge og hvordan vi skal sikre samfunnsmodellen vår i framtiden.»
Et annet paradoks fra samme rapport kom også opp: 55 prosent av norske virksomheter er skeptiske til amerikanske skytjenester, men 96 prosent bruker dem likevel som sin digitale grunnmur. Stokke og Aasen utfordret politisk ledelse på avhengigheten av amerikanske teknologigiganter og etterlyste tydeligere politiske grep for norsk og europeisk teknologi.
Ingul svarte med å vise til blant annet norsk regnekraft, norske og samiske språkmodeller, ny skypolitikk og åpne standarder. Samtidig understreket hun at teknologisk selvforsyning ikke er realistisk.
Legg ned KI-politikken!
Da panelet avslutningsvis ble spurt om hva de ville endret i norsk politikk, kom debattens kanskje friskeste forslag fra Catherine Janson: “Legg ned KI-politikken!”. Poenget var ikke å slutte å satse på KI, men å slutte å behandle teknologien som et mål i seg selv, og i stedet fokusere på effekt og effektiviseringsgevinster.
Få hele Computas-rapporten – helt gratis.
Trykk her dersom du ikke får opp skjemaet på din enhet.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.