Kunstig intelligens har på kort tid gått fra å være et fremtidsprosjekt til å bli en del av hverdagen i norske virksomheter. Samtidig viser årets undersøkelse et tydelig paradoks: Investeringene øker raskere enn evnen til å dokumentere hvilken verdi de faktisk skaper.
– Det mest oppsiktsvekkende er ikke hvor mange som bruker KI, men at så få kan vise til faktisk effekt. Norske virksomheter bruker milliarder på teknologi uten å vite om den skaper verdi. De risikerer at kunstig intelligens kun blir en kostbar investering, sier Trond Eilertsen, administrerende direktør i Computas.
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på vegne av Computas blant 914 ledere i privat og offentlig sektor, og er den syvende i rekken. Årets undersøkelse har kunstig intelligens som hovedtema. Den tegner et bilde av norske virksomheter som satser tungt på kunstig intelligens, men som fortsatt mangler kompetanse, styring og måling av gevinster.
Fem hovedfunn fra undersøkelsen
- Norge bruker KI som aldri før, men få vet om det virker
65 prosent planlegger å bruke KI til effektivisering det neste året, mens bare 8 prosent oppgir at de har målt og dokumentert konkrete gevinster. Totalt har ni av ti virksomheter enten ikke målt effekten, ikke oppnådd målbare resultater eller vet ikke om teknologien skaper verdi.
- Kompetansemangel er Norges største KI-utfordring
Halvparten av lederne peker på mangel på kompetanse blant ansatte som den viktigste barrieren for å lykkes med KI. Bare 3 prosent sier de mangler tilgang til KI-verktøy. Utfordringen handler derfor først og fremst om mennesker, ikke teknologi.
- Norge bruker KI til effektivisering, ikke innovasjon
Selv om 78 prosent mener kunstig intelligens gir nye innovasjonsmuligheter, er det bare én av fire virksomheter som prioriterer innovasjon i sine KI-planer. De fleste bruker teknologien til effektivisering og automatisering av eksisterende arbeidsprosesser.
- Norske virksomheter er fanget i et amerikansk KI-paradoks.
Hele 55 prosent er skeptiske til amerikanske skytjenester, samtidig ser vi paradoksalt nok at atferden forblir uendret: Hele 96 prosent bruker dem likevel som sin digitale grunnmur.
- KI har blitt et lederansvar, men eierskap mangler.
63 prosent sier KI diskuteres strategisk i ledergruppen, men for halvparten er det ikke tydelig definert hvem som faktisk eier gjennomføringen.
Sektor-analysen: Offentlig sektor er på etterskudd i KI-arbeidet
Bare 4 prosent av offentlige virksomheter oppgir at de har dokumentert konkrete KI-gevinster, mot 9 prosent i privat sektor. Samtidig møter offentlig sektor større utfordringer knyttet til kompetanse, regelverk og etikk enn næringslivet.
– Teknologien utvikler seg raskere enn organisasjonene rundt den. De virksomhetene som lykkes fremover er ikke nødvendigvis de som investerer mest i KI, men de som prioriterer der de får størst effekt, og som har tydelig ansvar for gjennomføringen, sier Eilertsen.
Brannfakler på Arendalsuka
KI-paradoksene 2026 presenteres under Arendalsuka, der rapporten også overrekkes til den nye sjefen for KI Norge, Hans Christian Holte. Funnene i rapporten danner utgangspunkt for Computas-debatten «Brannfakler om KI som Norge ikke er klare for – et oppgjør med hype, frykt og alt imellom», der noen av Norges fremste stemmer innen teknologi, næringsliv og akademia holder korte innlegg før de møtes til debatt om hvordan Norge kan gå fra KI-ambisjoner til dokumentert verdiskaping. Arrangementet foregår tirsdag 11. august kl. 12:00 – 12:50 på TEK Norge-scenen på Castelle Restaurant.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på vegne av Computas og er del av en årlig kartlegging av norske virksomheters holdninger til digitalisering og kunstig intelligens. 914 ledere fra private og offentlige virksomheter har i år deltatt i undersøkelsen.
