Dette er spørsmålene AI-eksperten savner fra kundene

– Stadig flere tar kontakt med Computas med et ønske om å ta i bruk AI, forteller Morten Forfang.  Foto: Alf Simensen

Denne artikkelen ble først publisert på tu.no 11.10.2023

Etter inntoget av generativ AI i 2022, har Computas merket et sporskifte der stadig flere virksomheter ønsker å ta i bruk AI.

«Du kan si at AI har brutt gjennom en lydmur det siste året, og det er et tog som nå beveger seg utrolig raskt. Omtrent alt jeg har jobbet med dette året, har dreid seg om AI», forteller Morten Forfang, fagdirektør i Computas. Han har en doktorgrad i kunstig intelligens og lang erfaring på området. 

«Det er spesielt på naturlig språk at det har vært et fullstendig skifte, mens det  underliggende AI-teoretiske ikke har endret seg så mye. AI i seg selv er langt fra nytt, med røtter helt tilbake til 50-tallet».

Kompetanseheving

Computas har drevet med AI siden 1985, og var det første norske selskapet som leverte IT-systemer som tok i bruk anvendt kunstig intelligens. Likevel har de aldri opplevd så stor pågang fra kunder som ønsker å ta i bruk AI som de har gjort det siste året.

«Mange kommer til oss med ambisjoner om å ta i bruk AI. Noen har kanskje fått inspirasjon til hva AI potensielt kan brukes til fra en artikkel eller YouTube-video om AI». 

Det å gå derfra til å få det ned på bakken, handler ifølge Forfang mye om kompetanseheving.

«Det er et kjempeviktig punkt. De som henvender seg til oss, kjenner gjerne sin egen virksomhet godt, men mangler ofte konkrete ideer om hvilke problemer de faktisk bør forsøke å løse for å skape forretningsverdi. Derfor er det vår jobb å snevre det inn og konkretisere».

Morten Forfang, direktør for Sky Teknologi og AI hos Computas. Foto: TU Media

Hvilket problem skal vi løse? 

Ifølge Forfang er det mange som blir overivrige i AI-hypen og hopper over det første og viktigste steget.

«Ja, vi kan levere løsningene, men hvorfor vil du egentlig ha dem? Hva er problemet dere ønsker å løse? Og hvordan passer det inn i verdikjeden deres? Det er en vesentlig samtale», sier han og legger til:

«De beste og mest brukerorienterte løsningene blir til når vi er med helt fra fasen der man definerer problemet som faktisk skal løses».

I tillegg til å stå på scener, i bedriftsforsamlinger og snakke med journalister, er AI-workshops noe av det Forfang har brukt desidert mest tid på det siste året.

«En av tingene vi tilbyr er Computas AI Discovery Workshop. Her tar vi de som har peiling på teknologien og setter dem sammen med de som kjenner forretningen godt. Mulighetsrommet ligger i krysningen mellom teknologi og business».

Workshopen kan gjennomføres på en hel eller en halv dag, og kan skreddersys etter ønskede fokusområder som effektivisering, automatisering, innovasjon e.l.

«Målet er å finne «sweet spots», som varierer for ulike virksomheter. Det kan for eksempel være løsninger for kundebehandling, automatisering av saksbehandling eller overvåkning av fysisk infrastruktur ved hjelp av droner og AI-bildegjenkjenning for mer effektivt vedlikehold. Etter workshopen går vi gjennom en rapport sammen med kunden og diskuterer våre anbefalinger om hvilke skritt virksomheten bør ta på både kort og lang sikt».

Morten Forfang på workshop med en kunde i Finland tidligere i år.  Foto: Computas

Orden i eget hus

Det som ofte blir et viktig arbeid på veien mot løsninger som tar i bruk AI, er arbeidet med å tilgjengeliggjøre og kvalitetssikre et relevant datagrunnlag.

«Det er viktig å ha orden i eget hus og få datagrunnlaget på plass. Man må sikre at dataene er ferske, har høy kvalitet og at de er relevante. Det er ikke noe nytt innen kunstig intelligens- eller analysearbeid, og akkurat like viktig nå som det var før. Det er noe en del overser, men som er helt avgjørende for å lykkes med anvendelse av AI».

Mange får seg en aha-opplevelse i møte med tankeøvelsene i workshopen.

«Det hender til og med at de begynner å humre etter en time eller to og innser at det kanskje ikke er AI de skal ha, men en helt annen type løsning. Men har du et godt utgangspunkt og vi ser potensial for å ta en eller flere ideer videre, velger mange å gå videre til en slags lab hvor man bygger en pilot eller ‘proof of concept'».

Fortsatt er man et stykke unna noe som kan settes i drift, og det er litt varierende hvilken retning det tar etter en pilot.

«Mange lager et slags prosjekt av det, der man kan identifisere en del ting, for eksempel hvor kvaliteten er for lav. Etter dette får man en demonstrerbar, kjørbar løsning og en tydelig risikoprofil. Hvis det ikke virker, så er innsatsen bortkastet. Men det koster ikke mer enn det».

Men hvis piloten derimot er en suksess, blir det enten et produktutviklingsløp, prosjektløp eller leveranse.

«Noen kunder har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre utviklingen selv, mens andre får bistand og hjelp fra oss videre. Siste trinn er å etablere læringssløyfer som kobles opp i bedriftens egne prosesser, for å kontinuerlig forbedre løsningen. Det er naturlig del av innovasjon, for å se hvordan de håndterer å fornye og effektivisere seg», avslutter han. 

Portrett Pål Knudsen

Vil du vite mer?

Ta kontakt for en uforpliktende prat

Pål Vermund Knudsen