For universiteter og forskningsmiljøer ligger det et enormt potensial i å utnytte skyen

Computas’ eksperter hjelper Metropolia i gang med deres bruk av Google Cloud i forskning og undervisning. Her er fagdirektør Morten Forfang og kunderådgiver Hans Karim Tellum-Djarraya fra Computas, flankert av Tuuli Sarantola fra Google og Erkki Räsänen ved Metropolia University under et på besøk på universitetet tidligere i år.

Saken ble først publisert på tu.no 11.04.2023

Før var det naturvitenskapene som hadde størst utbytte av verktøyene og datakraften som ligger i skyen. Men de senere årene har mulighetene åpnet seg innenfor stadig flere felter.

Det handler om bruk av AI og maskinlæring, om enormt krevende beregninger og simuleringer. Ikke minst handler det om fleksibiliteten til å eksperimentere, til å oppnå raske resultater.

Erkki Räsänen ved Metropolia University of Applied Sciences i Helsinki. 

Metropolia University of Applied Sciences i Helsinki er blant de som har kommet lengst her i Norden. De har høstet store fordeler i forskningsprosjekter innen blant annet helse og energieffektivisering.

– For mange er det en bratt læringskurve. Men det finnes gode verktøy som er lette å ta i bruk. Den største terskelen er å komme i gang, sier Erkki Räsänen ved det finske universitetet.

Google Cloud-rammeavtale

Selve skyavtalen kunne Metropolia inngå uten en omstendelig anskaffelsesprosess. Gjennom prosjektet Open Clouds for Research Environments (OCRE) har samarbeidsorganisasjonen GÉANT gjennomført felles anskaffelsesprosesser for skyavtaler til hele den europeiske kunnskapssektoren.

Computas har som Google Cloud Premier Partner vunnet anbudene for ni europeiske land, inkludert Norden. Det betyr at veien er åpen for nordiske universiteter og forskningsmiljøer som kommer inn under rammeavtalen.

Intensjonen er å stimulere til samarbeid, og at forskning skal kunne gjøres raskere og bedre.

Hans Karim Tellum-Djarraya

– Intensjonen er å stimulere til samarbeid, og at forskning skal kunne gjøres raskere og bedre.

Dette sier sjefsingeniør i Computas, Hans Karim Tellum-Djarraya. Han er forretningsutvikler og kundeansvarlig mot forskningsmiljøer som benytter Google Cloud.

Det er SIKT (tidl. Uninett) som er GÉANTs kontaktpunkt i Norge. OCRE-avtalen kan inngås via SIKT – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, men hittil er det bare en liten andel av de norske institusjonene med tilgang til avtalen som benytter seg av den. Av de som gjør det, er det flere som såvidt har kommet i gang. Hva er forklaringen på dette?

Behov for ildsjeler 

Hans Karim Tellum-Djarraya i Computas. Foto: TUM Studio 

– I noen tilfeller kan det være så enkelt som at aktørene har en ekstremt tight tidsplan og ikke nødvendigvis et akutt behov. Da er det lett å skyve på alt som er nytt, sier Tellum-Djarraya.

– Det gjelder å nå ut til forskningsmiljøene og gjøre avtalen tilstrekkelig kjent. Vi kan også tilby starthjelp i form av rådgivning og konsulenttjenester. Hele organisasjonen fra den enkelte forsker til IT-avdelingen og administrasjonen må bevisstgjøres på hvilke muligheter som finnes, fortsetter han.

Det som tok lengst tid for Metropolia var å få på plass rammene rundt bruken av avtalen. Räsänen har som en av ildsjelene gjort sitt for å legge forholdene til rette internt.

– Vi har hatt veldig god hjelp av både Computas og Google. Selv om vi nå er i gang på enkelte områder, ser vi bare begynnelsen på hva denne måten å jobbe på kan bety for forskning og undervisning, sier han entusiastisk.

Vi har hatt veldig god hjelp av både Computas og Google. Vi ser bare begynnelsen på hva denne måten å jobbe på kan bety for forskning og undervisning.

Erkki Räsänen

Räsänen trekker frem skalerbarheten og anledningen til å komme raskt i gang med prosjekter som særlig verdifull.

– Når vi samarbeider med eksterne aktører har denne fleksibiliteten veldig mye å si.

Har gjort det umulige mulig  

Kombinasjonen av en voldsom økning i mengden av tilgjengelig data og den nærmest uendelige tilgangen på hardware i skyen gjør at forskning som før var vanskelig eller helt umulig, nå kan gjennomføres.

Morten Hanshaugen i Google. 

– Tunge beregninger har tradisjonelt vært forbeholdt naturvitenskapene. Når det nå er mulig å skalere opp HPC-kapasiteten (High Performance Computing) i skyen, kan man utføre store analyser raskere og billigere. Det inviterer også til å tenke større, sier Morten Hanshaugen i Google.

Men det er stort sprik fra institusjon til institusjon når det gjelder hva som kreves for å komme ordentlig i gang.

– Noen steder, som ved Metropolia i Helsinki, er det enkeltpersoner som baner vei for sin avdeling og deres prosjekter. Andre steder må alt via administrasjonen. Det er viktig at IT-avdelingen får oversikt over ressursene som trengs. Dette handler ikke bare om forskning, men også om hvilke verktøy studentene har nytte av i hverdagen, sier Tellum-Djarraya.

Vil du lære mer om HPC i skyen? Meld deg på webinar »

Som Räsänen poengterer han verdien av å kunne skalere opp – og ned igjen – raskt.

– Det kan være at man i forbindelse med et konkret prosjekt har ekstreme behov i en kort periode. Med skalerbarheten i skyen kan man kanskje gjøre jobben 100 ganger raskere, og så skalere ned igjen til vanlig drift. Man betaler bare for det man bruker, og trenger ikke å investere i tung hardware.

Utfordringer for forskningsmiljøene 

Den rivende teknologiske utviklingen gir også en del utfordringer.

– Mangfoldet av verktøy gjør at det kan være vanskelig å orientere seg. En forsker trenger kanskje bare en håndfull av de tusen mulighetene som finnes. Dessuten kan det være utfordrende å sørge for god brukervennlighet på felter der man gjerne vil ligge helt i forkant, sier Hanshaugen.

En forsker trenger kanskje bare en håndfull av de tusen mulighetene som finnes.

Morten Hanshaugen

Det gjelder å tilegne seg den nødvendige kunnskapen for å kunne gjøre de riktige valgene – og å søke hjelp og støtte fra ens lokale partner når det trengs.

– En av de store fordelene ved å jobbe i skyen er at det ikke må være så krevende å få gjennomført en stor analyse. Dermed kan man ta seg råd til å eksperimentere. Funket ikke metoden så godt som man ønsket? Da er det enkelt å kjøre analysen på nytt med et annet fokus eller verktøy, sier Hanshaugen.

Tellum-Djarraya fremhever verdien av det å kunne skreddersy løsninger etter behov.

– Google Cloud er en ekstremt vid plattform. Man bør sette ting sammen og lage en tilpasset arkitektur for virkelig å få glede av de delene som er mest relevante, sier han og fortsetter:

– Å forstå den enkeltes behov, drømmer og smerter er viktig. Skyteknologi kan bidra til ny og enda bedre forskning, men den kan også gjøre hverdagen enklere for de som forsker.

Workshop med Computas og Google på Metropolia. 

Stort spekter av bruksområder 

Når det kommer til praktisk anvendelse kan de aller fleste områder dra nytte av løsningene som finnes i skyen. Räsänen trekker frem to vidt forskjellige eksempler:

– I et prosjekt vi jobbet med innen automasjon ble det benyttet AI for optimalisering og energieffektivisering. Et annet prosjekt gikk på forbedring av pasientinformasjonssystemet til en veterinær. Når vi samarbeider med eksterne aktører er det en stor fordel at det er lett å fordele kostnadene for bruken av skyløsningene.

Tellum-Djarraya nevner tunge analysejobber der man søker å finne mønstre i data som et område der skalerbarheten i skyen er spesielt hensiktsmessig.

Norge ved UiO, er medlem av ATLAS-eksperimentet på Large Hadron Collider på CERN. De er en såkalt Tier 1, sammen med de andre nordiske landene, som er et hovedsenter for lagring og prosessering av store mengder data fra eksperimentet.

Dataene analyseres for å avdekke mønstre rundt partikkelfysikk og partikler.

Hans Karim Tellum-Djarraya

– Dataene analyseres for å avdekke mønstre rundt partikkelfysikk og partikler. Tilsvarende krevende jobber finnes det masse av, blant annet innen geoteknikk, genomikk og romforskning.

– Alt som går på AI og maskinlæring er anvendelig på veldig mange områder. Med store datamengder kan man gjøre enkel eller avansert analyse, alt ettersom behovet, fortsetter han.

IoT åpner for å prosessere store mengder informasjon samlet inn via satellitter, droner og sensorer.

– Miljøinstitutter bruker IoT-data blant annet for å monitorere vann, hav og luft. Et konkret eksempel er forskning på fuglebestanden i Nord-Atlanteren og hvordan den bli påvirket av menneskelige installasjoner langs kysten og offshore. Det å sette opp ting på en smart og strømlinjeformet måte kan man gjøre veldig effektivt i skyen.

Räsänen mener de nordiske forskningsmiljøene fortsatt er i startgropen når det gjelder å utnytte skypotensialet.

– Det kan være smart å starte i det små og så skalere opp etter hvert. Ved Metropolia er det foreløpig bare min avdeling som har kommet skikkelig i gang, planen er at administrasjonen skal ta over hovedansvaret og koordinere det hele slik at flere avdelinger kan ta i bruk skyløsninger før sommeren.